Smøla kommune

Det står et brunmalt hus på et nes. Huset ble bygd på 80-tallet, og er et tidstypisk typehus. Men, for noen år siden skiftet det eier. De nye eierene er veldig glade i stedet, og den ene av dem har vokst opp i huset, men familien på fire syntes boligen var unødvendig stor. Arealer var dårlig utnyttet, enkelte rom ble ikke brukt, og det var mye å holde rent.

Familien opplever også, etter å ha bodd på tomten i noen år, at huset står feil plassert. Blåser det kraftig finner de ikke le. Sitter de i stuen er vinduene vendt bort fra utsikten. Men, de ønsker å bli boende. Familien vil utnytte de kvaliteter som huset og tomten gir.

Vi bestemmer oss for å rive den gamle garasjen, og for bedre å utnytte arealene, parkere både biler og sykler i kjelleren. Det gamle saltaket tas bort av, og innvendig får huset ny planløsning. Å rive et tak oppleves av mange huseiere som et dramatisk grep, men fordi kataloghus er bygget med prefabrikerte takstoler er det både enkelt og raskt å demontere. I enkelte tilfeller kan man også selge slike tak.

Som typisk for eldre boliger er hovedplanet hevet en meter over terreng. Slik er det også i dette huset, men med ny planløsning utnytter vi nivåforskjellen ved at boligen får en sovefløy. En rolig sone, høyt hevet over bakkenivå, med rom og funksjoner som primært brukes om kvelden.

For å utnytte utsikten, og bedre kontakt med landskapet, utvider vi boligen med et tilbygg. De aktive og mer sosiale arealer, for eksempel kjøkken, spiseplass og stue, er plassert i denne delen av huset.

Det gamle huset og det nye tilbygget er satt sammen slik at huset får en L-form. En slik bygningskropp gjør det mulig å finne en husvegg som gir le mot vinden.